Snart sommer – solbriller –

Å hei… er det deg? sier en bekjent av meg, som jeg tilfeldigvis møter på fortauet i byen, i det hun tar av seg solbrillene for å se meg bedre. Ja sier jeg, så hyggelig å se deg her sier jeg, og tar også av meg solbrillene for å se henne bedre. Så prater vi litt før hun igjen tar på seg brillene, så tar jeg på meg mine. Nei sier du det? sier hun, det var interessant og tar igjen av seg brillene, jeg gjør det samme. Slik fortsetter vi. Hver gang vi må skjerpe oppmerksomheten litt, det vil si, når vi gjerne vil ha med oss noe mer enn bare ordene, når vi vil se om uttrykket i øynene stemmer med resten av teksten som kommer ut av munnen.

Praten fortsetter, vi har satt oss ned ved nærmeste kafébord, nå har begge brillene på hodet. Vi må ha dem der for å se menyen bedre, du skjønner, solen skinner så i dag. Egentlig skal vi ha solbrillene på for å se bedre, men om du skjønner litt til, så er det ikke sånn, det vil si det blir sånn gjenskinn at det kan bli vanskelig å få overblikk over menyen, men så stemmer ikke det med hvordan brillene skal virke, så vi tar dem på igjen. Finner du noe spennende? spør den andre og tar av seg brillene igjen, jeg gjør det samme – igjen – men denne gangen legger jeg de ned på bordet ved siden av kaffekoppen, som vi har fått i mellomtiden.

Jeg ga mange penger for disse brillene, sier jeg, tre nuller bak det første tallet, så de burde holde mål. Jeg spurte om de holdt mål da jeg kjøpte dem, og butikkdamen sa selvfølgelig ja. Jeg nevner dette for min borddame og hun sier det samme. Kanskje du ikke har kjøpt riktig merke? sier hun til meg, i det hun tar brillene ned fra hodet og svinger dem rundt i luften med den ene hånden. Brillestangen burde tåle det, for hennes var også dyre. Men glassene? Jo, men det er designen da, de er ganske fine, hvor kjøpte du dine? Å sier du det? Ja det merket skal jo være bra, sier jeg, mens jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av brillene denne gangen, for foran øynene vil jeg ikke ha dem, der gjør de ikke annet enn å forstyrre både mitt utsyn og innsyn til andres øyne. Hva skal jeg så med dem? Ikke vet jeg, men jeg kan jo ikke gå en hel sommer igjennom uten å eie minst ett par solbriller – eller?

Anne-Margrethe Hovet