Den esoteriske veien

Tenk så fint det ville ha vært om jeg hadde turt å leve det livet jeg egentlig vil leve, det jeg virkelig drømmer om. Altså, lever jeg det livet jeg ønsker å leve, eller det livet som forventes? Det burde være enkelt å svare på det spørsmålet, men det er det ikke. Det er også enkelt å svare ja, fordi vi ikke har tenkt over spørsmålet engang. Har spørsmålet først kommet under huden, ja da er det ikke lett å få det ut igjen. Vi tenker, begynner å gruble, livet jeg lever – ja hva med det? Er det så mange måter å leve det på da? Kan jeg spørre tilbake, jeg må jo det og det og…
Slik kan jeg fortsette.
Den esoteriske veien spør: Hvem har svaret?
Den esoteriske veien svarer: Meg selv.

Den esoteriske lærens hoved-overskrift er; “Svaret finner du i deg selv, ikke utenfor deg selv.”
Dermed blir hele livsgrunnlaget mitt snudd på hodet. Religionene roper høyere enn noe annet; “Guden har svaret, gjør som han sier så vil det gå deg godt i livet. Ha fokus på Guden der ute”.

Slik glemmer vi oss selv. Vi vet ikke hva vi bærer på, vet ikke hvem vi egentlig er, bare hva vi prøver å leve opp til, hvem vi ønsker å tilfredsstille, som eksempel gudene som stiller krav. Kravet om hvordan livet bør leves, kommer også fra våre nære omgivelser som familie, venner og samfunnets koder.  Kravene ønsker vi å innfri og havner fort i et slags skuespill, der vi spiller ulike roller for at hverdagen skal bli enklere.

Roller

Tenk hvis jeg gjør hva jeg vil, hva vil folk si? Det blir for vanskelig, jeg gir opp. Vi kan følge dette sporet med “å gi opp”. Hvorfor gir jeg opp? Jo, fordi jeg vet at jeg ikke vil klare å stå i det at folk snakker om meg. Jeg blir redd, får  panikk ved tanken. Jeg får ro ved å la være.

Slike dialoger har vi hele tiden i vårt indre. Vår indre redsel har mer makt over oss enn vi aner. Men redselen har oppstått på et tidspunkt, fra en episode som kanskje ikke var lik denne, men hendelsen i det øyeblikket satt i gang den samme følelsen – redsel. Og kanskje, flere mennesker var til stede da følelsen oppsto. Mange slike episoder danner avtrykk og spor i våre liv og lagres i vår underbevissthet. Der ligger de, våre indre troll og vokser seg store og sterke, som eventyrene sier. Første  gang denne følelsen oppsto, oppsto det også en rolle. Utfra rollen ble det skapt et mønster. Mønsteret har for eksempel blitt; “Jeg gir heller opp, enn å …”!

Når mønsteret vokser i mitt indre, tar mer plass, er det som en kjede som får flere og flere ledd. Til slutt blir min livsutfoldelse kvalt av kjeden.

Den esoteriske veien sier: Det er jeg selv som har skapt leddene i kjeden, det er jeg som har latt redselen ta så mye plass – ubevisst.
Den esoteriske veien sier: Det er jeg som må bryte kjeden, løse opp leddene.

Men jeg trenger hjelp. Kjeden er for lang. Hjelp kan jeg få av sertifiserte veiledere som guider meg i mitt indre landskap, til et indre seende.

© Nya Ramstiftelsen